Aas, Hanna Marit. "Søppelkunst?", Skum, Oslo, No. 3, Vol. 10, 2005, pp. 28-29
Christensen (27) er en av de unge norske samtidskunstnerne som gjør suksess internasjonalt nå. Han sendte en mail til kunstnerkontakter verden rundt, med en oppfordring om å bidra med bilder og tekster. Kunstneren fikk 900 bidrag, som danner grunnlaget for veggmaleriene på utstillingen ”Grenseløs”, der unge kunstnere med en krysskulturell tilhørighet deltar. Etter å ha debutert i Oslo drar utstillingen på turné i Norge, før den kanskje kommer til et sted nær deg.
– Her finnes ingen rød tråd eller samlende idé, maleriet er fullstendig fragmentert, kommenterer Christensen.
Men du finner helt sikkert noen skatter her. Hans bidrag tematiserer flyten av informasjon rundt oss, med internett bare som et redskap til å oppnå noe større. Informasjon er alltid avhengig av en større sammenheng. Hos Christensen finnes ingen påstand utenom at alt er relativt.
– Veggmaleriene er visuelt appellerende i et kaos av info. De setter et punktum, og utgjør et sentrum fordi de skiller seg ut fra resten av utstillingen, utdyper han.
Christensen er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Han bor og arbeider i Berlin, der han blant annet samarbeider med nordmannen og supergalleristen Atle Gerhardsen.
INTELLIGENT SØPPELKUNST
I 2004 viste Christensen tre installasjoner i galleri MGM på Frogner. De tre verkene bærer de ironiske titlene ”No input”, ”More titles of which I don’t know what to make” og ”Painting myself into a corner”. Klassekampens kunstkritiker Tore Næss slaktet utstillinga under overskriften “Intelligent søppel”.
– Hvordan forholder du deg til kunstkritikken?
– Jeg er interessert i andre lesninger av arbeidene mine, og i det inngår også negativ kritikk. Tore Næss beskrev det som søppelkunst, og slik understreker han min negative holdning til hva kunst er. Kunst ække lett, jeg vil trekke den ned fra pidestallen. Næss konkretiserte tydelig, kom med konstruktiv kritikk, satte opp ideologier, prøvde å analysere det, og det ble en glimrende anmeldelse. Kunstkritikken tilfører verket bare mer i den grad du lager kunst som takler det, en medievennlig kunst. Du må stille spørsmål til deg selv, ha et ønske om å problematisere din egen handling, først da har du oppnådd en diskurs. Jeg vurderer ikke kunstkritikken etter en positiv eller negativ akse. Med kritikken finner jeg ut hvordan jeg skal gjøre det neste gang, og får utbytte av det.
ASIAS SVAR PÅ NEW YORK
– Superteknologisk, kapitalistisk, urbant, men likevel så asiatisk og etnisk.
Christensen bodde en periode i Korea høsten 2004, og beskriver Seoul som et New York i Asia. En by 1 1/2 gang så stor som Oslo, men med 15 millioner mennesker.
– Jeg følte meg svært europeisk. Men de har et syn på Vesten som ekvivalent med amerikanere, som de misliker. Det førte til mange interessante diskusjoner. Et høyt antall koreanere har studert i USA og er vant til en amerikansk attityde, mens Europa har hatt et helt annet syn på globalisme. Jeg var der i tre måneder, lenge nok til å få et visst inntrykk av de underliggende mekanismene. Jeg liker å oppholde meg i en lengre tidsperiode i en annen by. Christensen reiser mye, med tidvis fast bopel. Bare i løpet av det siste året har han vekslet mellom Berlin, Frankrike, Italia, Sveits, London og Korea, og snart venter New York.
– Mange spør meg hvordan jeg klarer det, jeg hadde kanskje ønsket mer stabilitet, da hadde jeg muligens vært mer produktiv.
– Men ville det påvirket kvaliteten?
– Nei, dét er ikke noe spørsmål engang. Kun kvantitet teller for meg! harselerer Christensen, som liker seg når han får anledningen til å ironisere over kvalitet.
KUNSTHISTORISKE REFERANSER
Kunstnere må kjenne til begrepene fra kunstteorien, og reflektere over hvordan de plasserer seg i forhold til dem. Å vite litt om hva andre har gjort før deg er essensielt.
– Jeg forholder meg bevisst til diskursen, og leker med den.
1600-tallsmaleren Johannes Vermeer, og de moderne kunstnerne Jonathan Monk, Rirkrit Tiravania, og Douglas Gordon, er alle viktige for meg. Mye i arbeidene mine refererer en praksis fra disse, som for eksempel videoinstallatør Gordons ordbruk, titler og de sammenhengene han fører i arbeidene sine. Du kan si jeg skaper i ånden til de andre kunstnerne.
– Føler du deg privilegert?
– Ja, fordi som kunstner, driver du med kunst fra starten, det er en givende tanke. Man skaper det man vil. Flere burde se for seg den senere virkeligheten mens de studerer, ikke bare som studium, men som profesjon. Her må man lære seg prinsippene, det er ingen steder å søke jobb etter endt utdannelse.
