Pressemelding
Kristian Skylstad og Jan Christensen
I Love Myself and Everyone Else / I Hate Myself and I Want to Die; Less Time Left to Live, Even More to Do; Bipolar-conceptualism - The Marriage of Heaven and Hell. Shut the Fuck Up, You Piece of Shit.
8 april - 8 mai 2010Åpning torsdag 8 april kl. 19 - 21
Performance under åpningen ved Lars Brekke
For en kunstner kan kunsten etter hvert føles som en felle, en kreativ begrensning og som et personlig nederlag uansett hvilken retning det går. Krisen, den potensielle kollapsen, er alltid til stede. Det er like vanskelig å følge opp et tidligere suksessfullt prosjekt som det er å gå videre i en annen retning. Man kan ønske å teste ut nye idéer, bruke andre teknikker eller rett og slett provosere publikum. Forventningen om noe nytt i kunsten er muligens en utdatert tanke, men det er likevel et mareritt av en idé som kunstneren alltid forholder seg til. Samtidig ligger det forventninger om noe kjent, noe publikum kan forstå eller tolke i sammenheng med tidligere verk man har laget.Selv kritikeren kan finne behag i en kjent og velutviklet kunstnerisk profil, en metode som kunstneren har utviklet over tid. Det er samtidig ingen som leser kunstkritikken - uansett hvor overfladisk, oppfinnsom eller kritisk den er, mer detaljert og paranoid enn kunstnerne selv, på leting etter noe dobbelt, noe underliggende. Og man skal takle den personlige ydmykelsen. Man leter etter aktuelle problemstillinger, skuddsikre argumenter eller feil i arbeidene til andre kunstnere. Man kan si at all kunst forholder seg til kunstdiskusjonen på en eller annen måte, selv om det kan være gjort i et forsøk på et ufarlig og inderlig ønske om et eget uttrykk, med motstand til historien eller samtiden, som en konkret bekreftelse på en tanke eller i samsvar med en kunstnerisk bevegelse. Det finnes måter å produsere kunst som forholder seg til kunstdiskusjonen ved å følge opp kunstkritikkens bokstavelige problematisering av ulike tema, og det finnes måter å lage kunst som har som mål å unnvike kritikken, som en slags kunst som skal være smartere enn betrakteren.
Holdningen til kunstens funksjon er nærmest et politisk uttrykk, altså i hvilken sammenheng man lager kunst og hvem man ønsker å kommunisere med, men dette er også noe som kan stigmatisere kunstneren selv og kunstnerens produksjon.
Tidlig på høsten 2009 foreslo Kristian Skylstad og Jan Christensen at de kunne gjøre en utstilling sammen ved Galleri MGM. Samtidig skulle Skylstad snart reise til Sørøst-Asia for å gjennomføre et prosjekt han lenge hadde planlagt. Det er en reise hvor han har dokumentert sine møter og erfaringer, som tekst, foto og video. I løpet av turen har han fått produsert flere verk som vises i utstillingen. I kjent stil har Skylstad tatt på seg rollen som en moderne Rimbaud og en krysning mellom en ravende Francis Ford Coppola og Dr. Livingstone-på-feil-kontinent, der han har reist gjennom Thailand, Laos, Kambodsja, Bali, Lombok, Java og Flores.
Flere av arbeidene vil oppleves som et samarbeid mellom kunstnerne, der verkene blandes sammen i den totale installasjonen i galleriet. Arbeidene i utstillingen reflekterer en viss interesse for hverandres kunstneriske praksis. Det er deres håp at det vil være en vennlig diskurs til tross for kunstneriske motsetninger og ulike holdninger.
Jan Christensen installerer et arbeid kalt 'Where is the Limit of a Title When it Comes to Words?' som består av et stort antall innrammede collagekomposisjoner, foto og notater. Arbeidet holdes sammen av et malt felt på veggen hvor rammene henger. Dette strekker seg over veggene og bak andre arbeider, slik som Skylstads separate verk. Det vil også være tekstarbeider fra begge kunstnerne, malt direkte på vegg, som de er kjent for fra tidligere utstillinger.
Midt rommet installeres en kinetisk skulptur, hengende fra taket. Verket er en såkalt 'mobile', som er festet i et enkelt punkt i taket. Som en del av skulpturen henger kasser med øl for publikum, som kommer ut av balanse dersom man fjerner en flaske alene. Verket er altså en katalysator for sosialt engasjement, da det krever koordinering med andre publikummere for å unngå kollaps. Denne interaksjonen reflekterer kunstnernes balansegang, der de tester ut hverandres begrensninger og potensiale.
Kristian Skylstad (født i Oslo, 1982) fullførte sin master i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo i 2009. Han bor og arbeider i Villa Faraldi, Italia. Jan Christensen (født i København, 1977) gikk ut fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskolen (SHKS) i 2000. Han bor og arbeider i dag i Berlin.
Sammen representerer de en periode på ti år i norsk kunstliv, fra Christensens avslutning ved SHKS i 2000, til Skylstads avgangsutstilling i 2009, som omfatter dagens unge scene, der de har begge vært aktive på forskjellige måter. Der Jan Christensen brukte flere år av studiene og senere, rundt 1997-2002, som en kartlegger av kunstscenen, assistent og etter hvert ung kurator, var Kristian Skylstad initiativtager for kunstneriske prosjekter og visningsrom, i tillegg til andre kuratoriske prosjekter og en rekke tekster og kunstkritikk, mens han studerte ved kunstakademiet (2003-2009).
Når man ser tilbake på disse kunstnernes utvikling, er det nå i ettertid tydelig at det allerede tidlig fantes en bevissthet rundt byggingen av kunstnerisk karriere, sammenhengen mellom egne verk og en større faglig kontekst.
På ulike måter har de bidratt i den offentlige diskusjonen rundt kunst. Jan Christensen har problematisert en rekke konkrete tema gjennom sin produksjon over en periode på ti år. Kristian Skylstad har drevet kommentatorvirksomhet og kunstkritikk i mange sammenhenger. Selv om hans virksomhet som kunstner fremdeles er i en tidlig fase har han deltatt på en rekke utstillinger og vært svært aktiv som kurator. Jan Christensen har stilt ut regelmessig i Norge og har vist mange prosjekter i utlandet, utført store offentlige utsmykkinger og gjennomført en rekke opphold ved residencies. Han har mottatt flere stipender og priser for sine arbeider.
Kristian Skylstad og Jan Christensen har begge vist engasjement og stor interesse for kunstens potensiale og brukt det som en arena for sosial og faglig eksperimentering i forhold til kunstdiskurs, etablerte konvensjoner og utfordret måten man vurderer og diskuterer samtidskunsten. Gjennom sin oversikt og sine nettverk har de vært vesentlige bidragsytere i norsk samtidskunst i denne perioden, og de har stått for en inkluderende holdning i miljøet der de har kuratert utstillinger og bidratt til en sosial møteplass for en større gruppe.
Lars Brekke vil gjøre en performance på åpningen av utstillingen. Han er født i Tromsø, 1983, og fullførte sin bachelor i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo i 2009. Han bor og arbeider her på Frogner. Brekke ble nylig tildelt Einar Granums kunstpris og er innkjøpt av Telenor og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (sammen med Matias Faldbakken). Han stiller ut med Josefine Lyche, Ane Graff og Henrik Pask i utstillingen 'More Than This' ved Telemark Kunstnersenter.
Kristian Skylstad er med på Moskva biennalen, utstillingen 'Optimism' på Kalmar kunstmuseum og 'Bad Moon Rising' paa UKS i slutten av april, i samarbeid med Stian Walter Gabrielsen. Han jobber nå med å klippe ferdig filmen 'The Violence of Silence', som er det avsluttende kapittelet på et syv år langt prosjekt.
Jan Christensen har separatutstilling ved Østfold kunstnersenter i Fredrikstad som åpner 24. april. Han er med på utstillingen 'Open Light in Private Spaces' som en del av Biennalen for internasjonal lyskunst i Ruhr i Tyskland akkurat nå. Hans utsmykking ved hovedkvarteret til KLP på Oslo S installeres i løpet av mai. Han har separatutstilling ved c/o - Gerhardsen Gerner i Berlin 9. juni og installerer et monumentalt veggmaleri på det tyske museet K21 i Düsseldorf som åpner 10. juli. Han kuraterer også et prosjekt med Josefine Lyche, Ane Graff, Henrik Pask og Lars Brekke, samt utstilling med Camilla Kloster og en videovisning av Kristian Skylstads nye film, med åpning 17. april, ved Telemark Kunstnersenter i Skien.
Galleri MGM
Haxthausensgate 3
N-0263 Oslo
Email info@gallerimgm.com
Tel + 47 23 27 06 76
ENGLISH
I Love Myself and Everyone Else / I Hate Myself and I Want to Die; Less Time Left to Live, Even More to Do; Bipolar-conceptualism - The Marriage of Heaven and Hell. Shut the Fuck Up, You Piece of Shit.
April 8 - May 8, 2010Performance at the opening by Lars Brekke
For an artist, there is an underlying threat that the actual practice of art may lead to a creative trap or a collapse in the face of creative limitations. If you consider art a rhetorical exercise, then there is always a chance that you might run out of words or that the logic fails. It is as difficult to follow up a previously successful project as it is to proceed in another direction. One may want to test out new ideas, use different techniques or simply provoke the audience. The expectation of something new in art is perhaps an outdated idea, but it is still a haunting presence at the edge of the creative process. Simultaneously, an artist must consider the equally prevalent expectation to create something recognizable, something that the audience can understand or interpret within the context of the artist's previous work.
Even the critic can find pleasure in a familiar and well-developed artistic profile, a method that the artist has developed over time. There is no one that reads art criticism, no matter how superficial or critical it may be, with a more detailed and paranoid eye than the artists themselves, in search of some underlying meaning. One could say that all art relates to the art discussion in one way or another. It can be done in an attempt at a safe and fervent desire for its own expression, either as resistance or as confirmation of a thought, or in accordance with an artistic movement. There are ways to produce art that relates to the art discussion by following up specific themes in art theory, and there are also ways to make art that aims to avoid criticism, as a form of art that should be smarter than the viewer.
The artist's attitude to the production of art, within which context and to whom one chooses to communicate, should be interpreted as a statement of political and artistic ideology.
Early in the autumn of 2009 Kristian Skylstad and Jan Christensen proposed a joint show at Galleri MGM. At that time Skylstad was about to depart on a trip to Southeast Asia to implement a project he had long planned. During this journey he has documented his encounters and experiences, through text, photo and video. Several of these works are included in the exhibition. As he traveled through Thailand, Laos, Cambodia, Bali, Lombok, Java and Flores, Skylstad, in his familiar style, has taken on the role of a modern Rimbaud, a cross between a raving Francis Ford Coppola and Dr. Livingstone stumbling on to the wrong continent.
Several of the works in this exhibition should be seen as a collaboration between the artists, where the works are mixed together as a complete installation in the gallery. These specific pieces reflect Christensen’s and Skylstad’s understanding of each other's artistic practice. It is their hope that they will create a friendly discourse, despite the artistic and conceptual differences represented.
Jan Christensen presents a work called 'Where is the Limit of a Title When it Comes to Words?' which consists of a large number of framed collage compositions and photos. The installation is quite similar to the idea of a 'mood board', which is a way that a designer or film-maker might work while preparing the concept for a project. The work is connected by a field of colors painted directly on the wall where the frames hang. The color field extends over the walls and behind other works, including some by Skylstad. There will also be text works by both artists, painted on the wall.
The kinetic sculpture hanging from the ceiling in the middle of the room is a so-called 'mobile'. It is attached to a single point in the ceiling. Cases of beer hang from the structure, available to the public, but the whole structure may collapse if only one bottle is removed. The work is thus a catalyst for social interaction, as it requires coordination between members of the public to avoid collapse. This interaction may be seen as an analogy to the artists’ attempt to collaborate for the show.
Kristian Skylstad (born in Oslo, 1982) completed his master's degree in Fine Art at Academy of Art in Oslo in 2009. He lives and works in Villa Faraldi, Italy. Jan Christensen (born in Copenhagen, 1977) graduated from the National College of Art and Design (SHKS/NCAD) in 2000. He lives and works in Berlin.
Together they represent a period of ten years in the Norwegian art scene, from Christensen's departure from SHKS in 2000 to Skylstad's degree exhibition in 2009. During this period they have both been active in the young art scene in different ways. Jan Christensen spent several years during his studies and later, around 1997-2002, mapping the art scene, working as an assistant and eventually curating. While a student at the Art Academy (2003-2009), Kristian Skylstad initiated artistic projects and exhibition spaces, pursued various curatorial ventures and wrote a number of texts and art criticism.
In retrospect, it is clear that both artists fostered an early awareness of the principles and rules involved in the construction of artistic profile and the connection between their work and a larger academic context.
In different ways they have each contributed to the public discourse of art. Jan Christensen has discussed a number of specific issues through his production over a period of ten years. Kristian Skylstad has been a prolific art critic. Although his activities as an artist are still in an early stage, he has participated in several exhibitions and been a dedicated curator. Jan Christensen has exhibited regularly both in Norway and abroad, carried out large public commissions, and been awarded a number of residencies and awards based on his commitment and production.
Kristian Skylstad and Jan Christensen have both shown strong engagement in the potential of art and have treated it as an arena for social and artistic experimentation. As significant contributors to the Norwegian contemporary art scene, they have expanded the terms of art discourse, questioned established conventions, and challenged the way we assess and discuss contemporary art .
Lars Brekke will do a performance at the opening of the exhibition. He was born in Tromsø, 1983, and completed his BA in Fine Art at the Art Academy in Oslo in 2009. He lives and works here at Frogner. Brekke was recently awarded the Einar Granum Art price. His work is in the collections of Telenor and the National Museum of Art, Architecture and Design (with Matias Faldbakken). He will exhibit together with Josefine Lyche, Ane Graff and Henrik Pask in the exhibition 'More Than This' at Telemark Art Center this month.
Kristian Skylstad is participating in the Moscow Biennale, the exhibition 'Optimism' in Kalmar Art Museum, and 'Bad Moon Rising' at UKS in late April, in collaboration with Stian Walter Gabrielsen. He is currently editing the film 'The Violence of Silence', which is the final chapter of a seven year long project.
Jan Christensen has a solo show at Østfold Art Center in Fredrikstad that opens 24 April. His work is currently included in the exhibition 'Open Light in Private Spaces', part of the Biennial of International Light Art in Ruhr, Germany. In May, he will install a large work at the headquarters of KLP in Oslo. Christensen has a solo exhibition at c/o - Gerhardsen Gerner in Berlin from 9 June, and will install a monumental wall painting in the German museum K21, in Düsseldorf, which opens 10 July. He has also curated the show with Josefine Lyche, Ane Graff, Henrik Pask and Lars Brekke, and an exhibition of Camilla Kloster and a video by Kristian Skylstad, opening 17 April, at Telemark Art Center in Skien.
Galleri MGM
Haxthausensgate 3
N-0263 Oslo
Email info@gallerimgm.com
Tel + 47 23 27 06 76